Det er mennesker som benytter seg av hersketeknikker for å oppnå egen vinning. Disse teknikkene kan oppleves som negative for de som blir utsatt for det, og kan gjøre stor skade. For å unngå å bli utsatt for hersketeknikker, er det lurt å lære seg å kjenne igjen de ulike teknikkene, slik at vi kan forsvare oss mot disse.

Det finnes mange ulike hersketeknikker, i denne bloggen skal vi fokusere på 7 ulike teknikker.

Hva er forskjell på å bruke hersketeknikker på et menneske i forhold til å drive innflytelse? Dette er et spørsmål vi må stille oss. Mange driver innflytelse for å oppnå planer og mål, og dette må ikke forveksles med hersketeknikker. En hersketeknikk er et verktøy en person bruker til å utøve makt over andre, basert på egoistiske og manipulative adferd.

De 7 hersketeknikkene er:

1. Usynliggjøring
2. Latterliggjøring
3. Tilbakeholdelse av informasjon
4. Fordømmelse uansett hva du gjør
5. Påføring av skyld og skam
6. Strawman
7. Scapegoat

Mennesker som benytter seg av hersketeknikker ønsker å oppnå noe for styrke sin egen stilling og makt.

Årsaken kan være:

• Få mennesker i ubalanse
• Gjøre det flaut og pinlig for enkelt personer
• Sette noen under mistanke
• Økt tvil rundt en person
• Konvertere diskusjonen fra substans til følelser
• Styre andre i den retningen man ønsker
• Gjør andre usikre, underlegne og mindreverdige

Om de 7 hersketeknikkene:

1: Usynliggjøring

Eksempel:
Det er Andreas sin tur. Han gjennomfører sin presentasjon. Han hadde gruet seg til å gjøre dette, men nå er deg gjort. Andreas venter på responsen fra de andre i møte, men den kommer ikke. Møtet bare fortsetter uten en eneste kommentar til det han presenterte.

Denne teknikken benyttes for å overse en person og behandle vedkommende som om de ikke var tilstede. Brukes for å skape usikkerhet og gi en følelse av mindreverdighet og lav innflytelse for den som blir utsatt for teknikken.

2: Latterliggjøring

Eksempel:
«Var det en bra konferanse?», spurte Tom idet Ella kom inn i rommet.
«Ja, det var veldig bra, vi var 150 damer tilstede», svarte Ella.
«Hva, et skikkelig hønsehus», ropte Espen.
Alle de andre i rommet begynte å kakle som høner.

Latterliggjøring er når noens innsats blir hånet og ledd av. Den som blir utsatt for dette vil føle usikkerhet og oppleve minsket selvtillit. Teknikken brukes for å kontrollere og dominere den som utsettes for dette.

3: Tilbakeholdelse av informasjon

Eksempel:
«La oss gå ut å ta en øl», sier Truls. «Det høres ut som en god ide», sier de andre på teamet. Erik har egentlig mest lyst til å gå hjem, men vet hva som vil skje hvis han ikke blir med. Da vil de andre diskutere jobb og han vil gå glipp av viktig informasjon.

Forekommer når en person tar opp noe med en gitt gruppe, og alle utenfor den gruppen ikke gis informasjon. Kan føre til at kompetente personer føler seg uvitende, usikre og dumme, da de ikke kjenner til den informasjonen som er gitt resten av gruppen.

Dette kan skade formasjonsdeling og det kan bli hull i gruppens kunnskap, som igjen kan føre til at avgjørelser tas på feil grunnlag

4: Fordømmelse uansett hva

Eksempel:
Sara ringer sine foreldre og spør om de kan passe sønnen hennes i kveld da du hun skal på et fagforeningsmøte.
«Du tenker bare på jobben din, og aldri på sønnen din», sier moren.
Under kveldens møte blir Sara spurt om hun kan være med i en arbeidsgruppe som skal møtes hver onsdag.
«Beklager, det kan jeg ikke», sier Sara og tenker på sin sønn.
På jobben dagen etter overhører hun noen kollegaer som kritiserte henne for å prioritere sønnen i stedet for jobben.

Dette gjør seg gjeldende når noen påpeker at det er galt å gjøre en ting, men å gjøre noe annet også blir galt. «Damned if you do, and damned if you don’t». Skaper stress og dårlig samvittighet hos den som blir utsatt for dette.

5: Påføring av skyld og skam

Eksempel:
Under et møte foreslår Kari at de skal ha en litt mer uformell agenda på møtene fremover og at de skal bytte på å bake kake for å få en hyggelig atmosfære i møtene.
«Hva i all verden tenker du på», sier Christian, «vi er ikke her for å småprate og hygge oss»
«Men det er alltid de samme som prater på møte, og en mer uformell struktur kan kanskje hjelpe de som ikke sier så mye til å komme mere med i prate», sier Kari.
Christian bryter inn, «Det er ikke min feil at noen ikke prater, vi driver ikke opplæring her av folk som ikke tør å ta ordet»

Skjer gjennom påføring av skyld eller skam, enten gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse, mm. til en gruppe eller enkelt person. Gir en følelse av å ikke nå frem, eller å ikke bli tatt på alvor. Kan reduserer muligheten til å vurdere den virkelige kilden til problemet

6: Strawman

Denne teknikken går ut på en bevist feiltolking av en mening eller påstand. En person angriper en påstand motstanderen ikke holder, istedenfor det faktiske argumentet. Dette gjøres for å få sin egen posisjon til å se sterkere ut enn den er.

7: Scapegoat/Syndebukk

En syndebukk er en person eller en gjenstand som blir påført skylden for at noe går galt. Dette vil vanligvis fortsette til syndebukken har gått, eller har klart å forsvare seg mot argumenter som blir presentert. Teknikken kan fungerer som en psykologisk lettelse for en gruppe eller en måte for en leder eller ansatt å komme seg unna et problem uten å erkjenne egen skyld.

Hvordan unngå å bli utsatt for hersketeknikker?

Det kan ofte være vanskelig å stoppe andre i å bruke hersketeknikker på en selv eller andre.
En god start er å lære seg disse teknikken slik at du kan kjenne de igjen, så du vet når du blir utsatt for en hersketeknikk.

Noen tips kan være:

• Nekte å være medvirket i slike handlinger
• Be om respekt for det du sier og gjør
• Ta opp problemet med de som benytter hersketeknikker, og få en stopp på det

Når du blir utsatt for en hersketeknikk, er det en ide å konfrontere den som utfører teknikken og forklare hva du tenker og føler, og be vedkommende slutte å bruke denne type teknikker.